Jes. 35, 8.
”Det skal være en ryddet vei, og den skal kalles den hellige veien. Ingen uren skal gå på den, men den hører hans folk til. Ingen veifarende, ikke engang dårer, skal fare vill.” V. 8.
Vi vil se på denne teksten og noen flere vers som uttrykk for himmelveien. Det er her de frelste lever. Ordet har nok et videre perspektiv om Messiastiden og Israel. Men på samme tid er det uttrykk for det de kristne til alle tider har opplevd. Og nå er det det vi må samles om.
Bibelen er klar: Det fins bare en vei og et eneste navn som kan gi oss frelse fra synd og lede oss til himmelen. Og det trenger alle mennesker å høre. Derfor vil jeg nå skrive litt til deg som vil til himmelen. Da må du høre det Bibelen sier om dette.
Peter var klar da han talte: Det er ikke noe annet navn under himmelen…. Som vi skal bli frelst ved. Apg. 4, 12. Og Jesus sa det tydelig: Jeg er veien… Joh. 14, 6. Han var ikke en av veien til himmelen, men veien – den eneste. Her har de troende alltid gått. Og her må du og jeg gå om vi skal nå fram.
Det finnes nemlig en rekke falske veier, blindveier som ser fine ut i begynnelsen, men ender i ulykke. De er alle sammen preget av menneskers meninger, og de taler alltid om noe vi skal og må gjøre for å bli frelst. Noen ganger dette godt skjult. Med Bibelen som lupe, vil vi likevel oppdage at noe er galt. For der er det ikke Jesus alene. Der er også jeg med.
En vei er jo et sted å komme fram på. Vi skal til et mål. Når Jesus sier at han er veiEN, er retningen klar: Vi skal dit han er. Og det er Guds himmel. Og i vår tekst i dag står det noe om denne veien.
I. Først: Det er en ryddet vei.
I eldre oversettelser stod et slik: En banet vei. Noen hadde gått foran og ryddet bort det som stengte. For på himmelveien er det et stort stengsel for alle mennesker. Og ingen har greidd å komme over det på egen hånd.
1) Det er synden.
Det er det verste på jord. For den står mellom deg og din Gud og hans himmel. Og du vil aldri klare deg alene der. Det er bare Guds ord som kan vise oss veien og lære oss som den. Profeten Jesaja sier noe mer her: Det er misgjerningene som har skilt dere fra Gud, Jes. 59, 2. Og i 1. Mos. 3, 24 er det sagt at de første mennesker ble jaget ut av Edens hage da de hadde syndet. De passet ikke lenger der.
Da kom hele menneskeslekta bort fra Gud. Alle barna deres ble født utenfor hagen og derfor i synd. Bibelen er soleklar på at ingen kommer inn i himmelen med synder. Den må bort. Derfor står det om himmelen i Åp. 21, 27: Intet urent skal komme inn der.
Klarer du å ordne dette selv? Er du så god?
Mange har prøvd ned gjennom tidene. Du er ikke den første. Mange har strev et helt liv for å ordne sin sak med Gud på egen hånd. Men synden er som en skygge. Den følger oss alltid. Den blir også sammenlignet med kjøttet på kroppen vår. Vi blir aldri fri det på denne jorden.
Vi er altså født uten for veien, og er uten evne til å leve rett.
2) Da kom Jesus.
Han ble muligheten for redning for alle på jord. Han gjorde i grunnen to viktige ting mens han var her i verden:
- Han levde et fullkomment liv og oppfylte alle Guds bud og lover uten en eneste glipp. Det gjorde han i vårt sted, fordi vi ikke kunne makte det selv. Og dette livet vil hyan gi til de som kommer til ham.
- Han betalte vår syndeskyld hos Gud og sonet den dom og straff som lå på oss alle. Han samlet hele syndeskylden på seg og bar det til korset.
Luther skriver noe fint om dette til den andre artikkelen: Jesus ”er min Herre, som har gjenløst meg, fortapte og fordømte menneske, frikjøpt og frelst meg fra alle synder, fra dødens og djevelens makt. Det har han ikke gjort med gull eller sølv, men med sitt hellige og dyrebare blod og sin uskyldige lidelse og død”.
Det er et godt sammendrag av hans frelsergjerning. Og det er gyldig i dag. Bibelen har mange ord om dette, fordi det er kjernen og hovedsaken i Skriften.
Jesaja skriver senere i boka si: ”Han ble såret for våre overtredelser, knust for våre misgjerninger. Straffen lå på ham…” Jes. 53, 5. Få har sett så dypt inn i Jesu lidelse og sår som han. Det er som om han stod ved Golgata og så alt sammen. Og det gjorde han også i et profetisk syn.
Det hadde også døperen Johannes. Han stod ved Jordanelva og talte og døpte da Jesus kom gående. Da ser Johannes ham med Guds øyne og sier profetisk: ”Se, der er Guds lam som bærer verdens synd.” Joh. 1, 29. Han så at hele slekta sine synder til alle tider var plassert på Jesus. Og han forstår at denne Jesus er det siste offerlammet på jord. Han bærer alt sammen.
Peter så det samme. Mange år etter skriver han til sine troende venner: ”Han som bar våre synder på sitt legeme opp på treet.” 1. Pet. 2,24. Han sier ikke at Jesus bar deres synd. Han sier vår. For Peter kunne aldri glemme at han selv var en synder, han hadde sviktet Jesus da det virkelig gjaldt. Derfor må han si det: Jesus bar også min synd, jeg er ikke bedre enn andre.
Han skjønt det sikkert da han stod i utkanten av flokken som omkranset korset langfredag. Han hørte det kanskje: Det er fullbrakt.
Veien var ryddet og adgangen var fri. Så kan vi synge frimodig: Det var en som var villig å dø i mitt sted, for at jeg skulle leve med ham… Nå er alt ordnet, ingen ting mer skal gjøres. Det er fri adgang, og ingen ”bompenger” her. En port til himlen åpen står, hvor Jesu kors nå tindrer…
3) Men – ditt hjerte?
Hvordan er det der? Er det ikke noe som må ryddes bort i ditt eget liv slik at du kommer inn på veien. Det var det Jesus og døperen mente da de begge begynte sin virksomhet som talere med å si: Omvend dere! Mat. 3, 1ff; Mat. 4, 17. Og Johannes skriver om det slik: Alle dem som tok imot ham, gav han rett til å bli Guds barn, Joh. 1,12. Og i sitt brev skriver han slik: Dersom vi bekjenn er våre synder, --- forlater han syndene og renser oss. Han skriver også vi og oss. Johannes var fremdeles en synder og behøvde syndenes forlatelse.
Vi skal ikke tenke på dette som en lov, som noe vi må gjøre og oppfylle. Det er rett og slett slik den trange porten er (Mat. 7, 13f). Det betyr at du vil aldri komme inn i himmelen med synder som ikke er oppgjort. Det kan være en løgn du lever i, eller noe du har tatt en gang og ikke levert tilbake. Eller du bryter et annet av Guds bud med vitende og vilje og mener du har rett til å leve slik du ønsker.
Men det har vi ikke. Kristendom er oppgjør med Gud om vårt syndeliv. Har du gjort det? Det skal vi også se på nå.
II. Den kalles den HELLIGE vei.
Ingen uren skal gå på den, sier profeten. Han har før skrevet et annet viktig or dom dette, i kap. 26, 10: ”Dersom den ugudelige får nåde, så lærer han ikke rettferdighet.” Selvsagt skal den ugudelige få nåde, hvem andre har bruk for det? Men han får det ikke uten oppgjør med sin ugudelighet og synd. Derfor sa han i kap. 1, 18: La oss gå i rette med hverandre. Det er dette oppgjøret han venter på.
De gjenløste skal ferdes der, står det. For det er bare de som kan leve et hellig liv i Guds nærhet. For den hellighet vi møter her, er det å være innviet til Gud, gi seg over til ham. Og da blir det er hellig liv. I den greske oversettelsen Septuaginta (LXX) står det derfor: en ren vei. Og i den syriske bibelen Peshitta står det slik: Det er ingen vei ved siden av.
Bibelen sier aldri at vi skal og kan leve et fullkomment liv. Men vi kan legge vårt liv i Jesu hender og be ham om å lede oss. Og da blir vi mer forsiktige enn noen gang før. Da flykter vi unna synden og fristelsen og sier nei når noen lokker oss ut på glattisen. Det er dette som var meningen med den gamle klokkerbønnen som far min ba i 30 år i kirken hjemme: ”--- så jeg av ditt ord må lære å sørge over mine synder, og tro i liv og død på Jesus, og forbedre meg hver dag i et hellig liv og levnet”.
Herre, lær oss det også.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar