Jes. 53.

Jes. 53: En lidende tjener.

Dette kapitlet er påskeevangeliet i GT. Her er mange fine sannheter fra evangeliet. Vers 5 er kanskje det mest sentrale vers i hele GT, slik Joh 3,16 er det i NT. For her møter vi i en sum det Jesus har gjort for oss, selv om han ingen herlighet hadde (v. 2), og menneskene foraktet ham.

La oss stanse litt for v. 5 som viser oss Jesu frelsesverk: "Men han ble såret for våre overtredelser, knust for våre misgjerninger. Straffen lå på ham, for at vi skulle ha fred, og ved hans sår har vi fått legedom." Her er særlig tre ord - verb - som viser Jesu gjerning. De skal vi stanse for nå - og resultatet for oss.

1. Jesus ble såret: "Men han ble såret for våre overtredelser." Det er første trinn nedover på lidelsens vei i dette verset. Jesus ble såret.

Nå vet vi at hele Jesu liv var en lidelse. han ble såret helt fra han kom til verden: Julenatt var det ikke rom for ham i hærberget. Helt fra begynnelsen forkastet de åndelige lederne i Israel ham, og motstanden økte, særlig det siste året av hans liv. I Getsemanehagen flyktet til og med alle disiplene. Ja, en av dem bannet på at han ikke kjente Jesus. Slik behandlet Peter sin Mester. Både som menneske og frelser må dette ha såret ham.

Hans legemlige sår var også smertefulle. han ble hudstrøket - en smertefull prosess med 39 slag ryggen slik at blodet fløt og bare kjøttet kom fram. Han fikk en tornekrone på hodet, og deretter naglet de ham til korset som en forbryter.

Ordet såret kan også bety gjennombore, slik er det oversatt i kap. 51,9. Det minner oss på en særlig måte om Jesu lidelse i påsken. Da ble han gjennomboret på hender og føtter og fikk et spydstikk i sin side.

Likevel: disse legemlige sår var ikke alt. De var ikke engang hovedsaken eller det verste. Andre fanger hadde lidd samme skjebne før og flere kom etter. Jesus hadde noe mer - han hadde sjelesår og åndelige lidelser. Guds rene og hellige Sønn var i en syndig verden. han tok på seg all verdens synd. Og hver eneste synd vi gjør, har gjennomboret Jesus og såret ham på det verste.

Og det leder oss til det neste:

2. Jesus ble knust for oss. "Han ble knust for våre overtredelser." Dette ser Jesaja i et profetisk syn. Lidelsen og døden var for syndens skyld. Han bar synden står det i v. 12. Og under denne veldige byrde ble han knust. For byrden var tung. Det å bli knust er å bli til intet, til støv, eller som å knuse vindruer i pressa.

Men det var ikke på grunn av hans egen misgjerning. Han hadde ingen synd, det var et ukjent begrep for ham erfaringsmessig. Bibelen framstiller Jesus som den rene og hellige i alt.

Nei, det var vår synd han bar - dine og mine, de som har levd før oss og de som kommer etter. Alt var samlet på Golgata.

Det var den tyngste byrde.

Derfor henger han på korset langfredag.

Derfor må han bli såret og knust - og dø.

Og bak alt stod Gud. han ville det slik, og ønsket det slik: "Det behaget Herren å knuse ham," sier v. 10. Kan vi forstå det? Den himmelske Gud og Herre så med velbehag på korset og det Sønnen led. Hvorfor? Jo, korset og lidelsen var den eneste vei til frelse. I hele Guds visdom fantes ingen annen utvei for mennesket. Guds Sønn måtte lide og dø i menneskehetens sted.

Så høyt elsket Gud verden. Og "Gud var i Kristus og forsonte verden med seg selv," 2. Kor. 5,19. "Han som ikke visste av synd, har Gud gjort til synd for oss," v. 21.

Så dypt måtte han gå - og bli knust for oss.

Så sank du i vår jammer ned, så dypt som ingen vet.

3. Jesus ble også straffet for oss.

"Straffen lå på ham for at vi skulle ha fred," står det. Det er i en sum hans lidelse og smerte. For da led han straffen for synden og tok den dom som vi burde tatt og som vi fortjente. Straffen for synden er død. Det sier hele Bibelen, helt fra syndefallets dag. Da advarte Gud mennesket og sa: ""Treet til kunnskap om godt og ondt, det må du ikke ete av. For på den dag du eter av det, skal du visselig dø" (1. Mos. 2,17. Og profeten Esekiel forkynte: "Den som synder han skal dø," Esek. 18,4. Paulus gjentar det slik: "Syndens lønn er døden," Rom. 6,23.

Når Bibelen taler så strengt og alvorlig om synden og dens konsekvens, mener den selvsagt noe mer enn den legemlige død som alle må gjennom. Den taler om den "annen" død der alle ufrelste en gang må komme. Det er ildsjøen, den evige fortapelse. Åp. 20,14-15. Det er den evige straff borte fra Gud. Den er så alvorlig at ingen av oss kan forestille oss den her i tiden. Men Bibelen sier det er en pine i all evighet. Ingen unngår det, og ingen her i verden kan ta den for oss.

Derfor måtte Jesus komme. Derfor måtte han bli dømt: "Ved trengsel og ved dom ble han rykket bort," v. 8. Og dommen lød på den dypeste fordømmelse. han led og smakte døden og fordømmelsen for oss alle - for at vi skulle være fri. Så langt gikk Guds kjærlighet. Derfor kan Paulus bryte ut i triumf: "Så er det da ingen fordømmelse for dem som er i Kristus Jesus," Rom.8,1.

Straffen lå på ham.

Det er påskebudskapet - og det er kristendommen.

Den er ikke regler og bud, moral eller politikk. Kristendom er troen på Han som døde i vårt sted. La det slik være påske for oss hele året og hele livet.

Du gikk for meg en blodig sti,

og jeg som skyldig var, slapp fri.

Guds vredes skål du tømte ut,

så dyrekjøpt er jeg din brud.

Og hva er resultatet av hans lidelse og død? Det må vi stanse for nå.

4. Jesu gjerning ble til fred og legedom.

Jesaja får se det og skriver: "For at vi skulle ha fred, og ved hans sår har vi fått legedom." Mennesket søker etter fred. Vi vil ha politisk fred, og fred i hjemmet og i nabolaget. Fred er blitt en slags religion for mennesket. Man vil ha fred for enhver pris.

Men Gud sikter lenger inn. Han er ikke fornøyd med en ytre og menneskelig fred. Han vil inn i vårt hjerte med sitt budskap. Og hjertefred kan bare synderen få hos Jesus. Vi var og er skyldige for den levende Gud og fortjente dom og straff og evig fortapelse.

Men vi kan eie fred i hjertet! Vi kan komme i en slik stilling til Gud at han blir vår venn og far.

Hva er det som har skjedd? Hva er årsak til det?

Jesus ble straffet. Jesus ble dømt. Jesus har gjort alt det som skulle og måtte gjøres. For oss. I vårt sted.

Så kan synderen hvile og eie fred i sjelen og samvittigheten.

For synderen er løst fra sin synd. Han er kjøpt fri! En annen har tatt dommen. "Det er fred mellom meg og min Gud." Slik synger han.

Han får til og med kjenne fred i sjelen, for den allmektige Gud ikke lenger er vred. Gud er på hans side.

Nå innbyr han alle - "syndere og fromme" - til å ta imot den ferdige Golgata-frelse. Ingen gjerninger duger her. De er alle unyttige. Hvis våre egne gjerninger skulle telle med, måtte vi alltid spørre: Har jeg gjort nok? Er mitt liv slik at det holder for Gud? Og da ville du aldri finne fred.

Men ordet sier altså: Han ble straffet - og i det finnes fred og trygghet.

Denne frelse kalles også legedom. Synden har jo skapt så dype sår i oss mennesker. Syndesykdommen er så alvorlig at den er dødelig.

Det har også Jesus ordnet for oss. Der har han hjelp å gi. Han kan hjelpe både i legemlig og åndelig nød og skrøpelighet. Hans ord har så stor makt. Alle har vi plager og skrøpeligheter i livet. la oss gå til ham med det, og der finner vi hjelp.

Ved han sår, står det. Når synderen legger sine syndesår inn mot Jesu frelsessår, blir det frelse og fred. Ordet om Jesu lidelse og død har en utrolig kraft i seg når vi hører og leser og tar imot det. Derfor sier Paulus: "Ordet om korset er en Guds kraft til frelse for oss som tro," 1. Kor. 1,18.

Har du tatt imot det?

Jesus er frelsen og veien til frelse. "Det kan ei forklares, det kan blott erfares." Det gjelder også for deg.