Jes. 53, 6.

Jes. 53, 6.

Det er om dette verset Luther sier: ”Skriv det med gullbokstaver på ditt eget hjerte.” - For her vi de to største og viktigste dager i hele verdenshistorien. Det har aldri hendt noe som har slik virkning for alle mennesker enn dette.

Hver får vi først høre hvem det er som gjør dette – Jesus i v. 2-3. Vi ser ham her som Guds Sønn.

Dernest: Hvorfor gjør han det? Vi hadde falt i synd, selve grunnmuren vår var ødelagt.

Så: Hva gjorde Gud for oss? Han kastet all vår synde på Jesus.

Uten å tenke dette, vil ingen forstå hva kristendom er. Vi må ha et klart syn på synden før vi får et klar syn på frelsen. Adam var vår stedfortreder og representant før Jesus ble det.

I. Først kom Syndefallets dag.

I 1. Mos. 3 leser vi om den. Og verset vårt er en fortolking til det: Vi for alle vill.

1. Det er sant om alle mennesker og alle land. Alle mennesker var med i fallet. Det var så dypt at vår natur blesyndig. Rom. 5, 12-19 sier at fallets følger nådde hver sjel på denne jord. En mann syndet – og alle syndet med ham. Derfor er alle fortapt i Adam. Jesus kunne si med all rett i Luk. 19, 10: Menneskesønnen er kommet for å søke og frelse det som var fortapt. Her er ingen unntagelse.

Bibelen forkynner: Vi er på feil vei like fra starten.

2. Vi har alle personlige syndefall. Vi vendte oss hver til sin vei, står det.Og Paulus skriver: Alle har syndet, Rom. 3, 23. Vi synder nok forksjellig og i ulik grovhet, men alt er mot Gud. Det er hovudsaken. Ingen er gode nok til å nå fram. Vi står personlig ansvarlig for livet vårt. Og alt er oppskrevet i himmelen. Store bøker rommer alt. Åp. 20.

Men all synd kan samles i det ene: du vil ikkje tro på Jesus. Du har forkastet ham. Derfor går du fortapt. Joh. 3, 36. Joh. 16, 9-10. Alle har brutt Guds hellige lov og er like skyldig som Adam. Rom. 3, 19-20. Hver munn skal lukkes.

Bibelen forkynner: Vi er skyldige til straff.

3. Vi sammenlignes med sauer. De kan noen ganger oppføre seg tankeløst, de går der det passer dem best. Sml. 1. Pet. 2, 25. Se også Salme 119, 176. Det betyr:

- Vi gikk vår egen vei, og egoismen er ei hovedsynd. Vi vil ikke bøye oss for Guds vilje. Mennesket følger sin egen lyst og vilje og gjør helst det vi liker å gjøre. Det er et merke på vår tid. Vår egen vei går alltid bort fra Gud. Slik var det også på Jeremias tid: To onde ting har mitt folk gjort. De har vendt seg bort fra meg, - og gravet seg egne brønner. Jer. 2, 13.

- Som sauene var de uten beskyttelse. De var overgitt til fare og undergang blant de ville dyr og tyver, i ørken og på øde steder. En enkelt sau er håpløst fortapt i en slik situasjon. Og det er vi. I Ef. 2, 12 skriver Paulus: Dere var uten Gud og uten håp i verden. Mange en sau har dødd ute i heia. De fant ikke hjem igjen.

Bibelen sier at vi er uten mulighet til å finne Gud.

Menneskene behøvde altså hjelp på alle måter og områder. Hvis det ikke hadde kommet en ny dag, ville vi alle vært hjelpeløst fortapt.

II. Da kom Langfredag.

Det var en frelsens dag. Da ordnet Gud opp for oss på Golgata – han la all vår skyld på Sønnen. Jesus gjorde alt. I en eldre bibel stod det slik her: Herren lot våres alles misgjerninger ramme ham. Hva skjedde så i Jesu dødsøyeblikk?

1. Han førte oss tilbake til Gud, 1. Pet. 3, 18. Luk. 15, 5-6. Han åpnet en ny dør, det er den åpnede dør i Åp. 3, 8.

2. Da betalte han all skyld og tok all straff, v. 5.8 .10. Det er Jesu soning. Den verste dom et menneske kan få er døden. Alt annet kan vi skaffe igjen, men døden er endelig. Denne evige straff tok han. Rom. 5, 8. Og det har alt skjedd. Du skal ikke vente på at det endelig må skje. Det er fortid.

Jeg hadde lån på huset i lang tid. Og det måtte betales. Sett nå at en venn kom og sa: Jeg skal overta lånet og betale deg ut? Hva da? Var det mer å betale da?

Jesu ble min stedfortreder. Gud la ansvaret på ham.

3. Nå oppsøker han oss i syndelivet. Han stiger ned i søla der vi er. Han leter til han finner oss – og gir oss sin rettferdighet, v. 11. Derfor er vi med i misjonsarbeid. For hedningene søker heller ikke Gud. Og vi kan peke på Jesus for noen og rope: Kom, du også!

Det må bli en personlig langfredag for oss. Da ser vi med troens øye: Tenk at det var for meg! Forut går alltid erkjennelse og bekjennelse av synd. Og så tillit til Jesu verk på korset. Der skjedde noe som gjelder meg. Det skal vi få ta imot.

Kong Karl V lånte mange penger av en kjøpmann i Antwerpen. Regningen forfalt, men kongen var stadig i gjeld. Det forstod kjøpmannen, og han kalte sammen til et stort selskap der også kongen var. Foran seg hadde kjøpmannen et fyrfat der det brann ild. Så tar han opp gjeldsbrevet til kongen og sier: Kjenner du dette? Ja, sier kongen, og jeg skal betale, men jeg har ikke penger nå.

Da la kjøpmannen gjeldsbrevet inn på fyrfatet og det tok til å brenne. Da bare asken var igjen, spurte han kongen: Hvor er gjelden nå?

Og kongen forstod: Den var borte. – For 2000 år siden tok Jesus mitt og ditt gjeldsbrev med til Golgata. Der ble det borte for alltid.

Kom du også!