Jes 42, 1-9

Jes. 42, 1-9.

Dette er den første Herrens-tjener-sang i Jesajaboken. De andre står i kap. 49, 50 og 52-53. Blant evangeliske bibeltroende kristne er det vanlig å se på disse ”sangene” som profetier om Messias, oppfylt i Jesus Kristus.

Historisk er det situasjonen i et framtidig fangenskap det handler om. Da ville folket komme i trengsel på mange vis, og de behøvde trøst, jfr. Kap. 40.1f. De behøvde et håp og løfte om befrielse.

Men et menneske trenger noe mer enn utfrielse fra et jordisk fangenskap. Vi trenger hjelp i vårt sjelsliv, og det er hovedoppgaven til Herrens tjener. Han skulle komme direkte fra Gud, som vil støtte og salve ham til tjenesten, v. 1. Og Mat. 12, 17-18 sier at det ble oppfylt i Jesus. Her siterer Jesus Jes. 42.

Der ser vi altså at ordet her er sagt om Jesus. Han er Guds utvalgte tjener. Og her ser vi litt av hans oppgaver på jord, jfr. Kap. 61. Flere ting er nevnt som vi skal stanse kort for.

1. Han skal føre retten ut til hedningene.

Det er mye urett på jord. Det ser vi bl. a. i Rom. 1, 29: Mennesket er fullt av all urettferdighet. Og det er på grunn av syndefallet. Etter den dag kjenner ikke mennesket Guds lov og vilje. Guds rike er ukjent og fremmed for folk. Vi er jordiske og opptatt av dette livet. Nå vil Gud løfte oss opp mot den himmelske verden.

Retten – det er evangeliet. Jesus skal opprette sitt rike. Det er ikke politisk eller økonomisk og av denne verden. Han vil bo hos oss, i synderhjerter. Og det kan bare skje ved syndenes forlatelse. Da stiger Gud inn med all sin nåde og gave.

Det er i grunnen ydmykende. Vi kan ikke få det til selv. Alt må være gave og nåde og skje ved troen.

Men evangeliet gjelder alle folk, det skal ut til hedningene. Det er de som ikke har hørt noe om dette før og som ikke kjenner den levende sanne Gud.

Men de venter på ham. De er ikke klar over at de venter på det kristne budskapet. Til det er de for bundet i synden. Men i hvert menneskehjerte er der en lengsel etter noe mer enn dette livet. Og de tilber egentlig den ukjente gud, Apg. 17, 23. Også i de fjerne kyster, v. 4, er det slik. Derfor må evangeliet ut til alle land og folk, som misjonsbefalingen sier. Mat. 28. 18-20.

2. Han skal ikke skrike

Det gjør hedningene og roper til sine guder for å få svar. Han skal heller ikke rope for å skaffe seg autoritet og få tilhørere. Han prøver ikke å bli populær ved å være offentlig.

Og Jesus sier: Lær av meg, for jeg er ydmyk og saktmodig av hjerte. Mat. 11, 29. Han er ikke lik en seierherre som kom hjem fra krigen. Han lot rope ut for folket at han hadde vunnet over fienden.

Hans måte å være på er egentlig det motsatte av alt jordisk og menneskelig. Jesus er så helt annerledes enn alle andre. Han er Gud og fylt av Guds egen Ånd, v. 1 her og kap. 11. Da behøver han ikke menneskelige virkemidler for å få fram budskapet. Det guddommelige budskapet bæres fram på en guddommelig måte.

3. Han skal åpne blinde øyne, v. 7.

Her er det ikke tale om legemlige øyne. Jesus gjorde nok det også. Men det er ikke det vesentlige. Han skal åpne våre åndelige øyne. Til alle tider har folk vært blinde for Guds sak. Mange ser bare moro og penger og ære og makt. Det er ingredienser i det verdslige livet. Som grevlinger blir folket blinde i den jordiske verden.

Mange ser ikke sjelens verdi. De forstår ikke at evigheten betyr alt og forsøker å si til seg selv og andre at døden er slutten. Og de ser slett ikke Guds kjærlighet.

Derfor går mange lei av livet. De ser ingen menig ni å leve livet. Det kan være økonomiske årsaker eller andre menneskelige forhold. Noen velger det mest drastigste: å ta sitt eget liv.

Jesus kan gi de blinde et nytt åndelig syn. Da begynner de å synge som salmedikteren: ”Når Jesus kommer, kjært at sige, det blir et ganske annet liv.” For da får du også et syn av himmelen. Og det overgår alt annet.

4. Han skal føre fanger ut av fengslet, v. 7.

Også dette må være åndelig å forstå, slik det er i kap. 61. Det er ikke politisk revolusjon eller en ny økonomisk verdensordning her.

Nei, Jesus sa: Hver den som gjør synd er syndens trell. Joh. 8, 34. Synden binder mennesket, og det kan aldri løse seg selv. Det verdslige mennesket er bundet het til dommen kommer. Og det i seg selv er et dypt mørke.

Her vil Jesus så gjerne løse folket. Han vil føre deg ut. Han vil ikke du skal leve og dø der. Får da Sønnen frigjort dere, blir dere virkelig fri, sa han. Joh. 8, 36. Og til frihet har Kristus frigjort oss, skriver Paulus, Gal. 5, 1.

Jesus løser oss fra dommen, syndens makt i livet og syndeskylden.

En synder blir et Guds barn, ved troen på Jesus. Bare han vil slippe til iblant oss!

5. Han vil ikke knuse det knekkede rør, v. 3.

Her er vi inne på hvordan Jesus behandler menneskene. Og her viser han hvordan vi egentlig er når vi står alene. Da er vi mislykket. Da ramler alt sammen for oss, alle håp og drømmer forsvinner som dogg for sol. Du føler deg ribba for alt og kan ingen ting. Også ditt kristenliv og tjeneste for Gud følest avmektig.

Hvordan møter Jesus oss da? Han vil ikke knuse oss – det hadde vært lett for ham. Og han vil ikke slukke det vesle lyset du alt har. Jesus Kristus er kommet for å helbrede deg og hjelpe deg.

Men veiken må renses for at lyset skal lyse bedre. Noe må klippes av. Er det kanskje blitt for mye av deg selv?

Nå forkynner jeg nye ting, sier han i v. 19. Og i kap. 43, 19: Se, jeg skaper noe nytt. Det vil han gjerne gjøre allerede her på jorden. Men endelig i Guds himmel skal det bli fullstendig sant: Jeg gjør alle ting nye. Åp. 21, 5. Jesus kan virkelig gi livet ditt et nytt innhold.

Her er han som kan løse hver syndebunden trell,

Her er han som kan øse trøst i hver bange sjel.