Jes. 38-39.

Jes. 38, 1: Beskikk ditt hus!

Kap. 40-51 - sjå januar.

Talar får kap. 40-51 er lagt inn i januar 08.

Jes 40, 1-5

Jes. 40, 1-5.

Denne delen av Jesaja-boka kalles Trøsteboka, særlig etter uttrykket i v. 1. Det viser folket at Gud ikke bare dømmer, slik det har vært forkynt i første del av boka. Jesja er evangelisten i GT, og her kommer det fint fram. Her finner vi noen av de fineste eksempler på evangelieforkynnelse.

Historisk sett profeterer Jesaja om at det forestående fangenskapet i Babel skal ta slutt, slik også Jeremia har forkynt. Jer. 29, 10. Likevel rekker bibelordet langt utover den historiske situasjonen.

Profeten skulle nå forkynne for folket, og han fikk et godt budskap. Det er gyldig til alle tider og har ingen grenser. Slik er også vi sendebud i Kristi sted, 2. Kor. 5, 20. Og vårt budskap er alltid: Det står skrevet. Vi bærer ikke fram tanker og drømmer og egne ideer.

Som Jesu vitner har vi ikke noe annet enn Guds ord – og den erfaring vi har med Ordet. Vi kan ikke forandre det. Vår nød er at folk må høre!

Tal vennlig til Jerusalem, står det. På grunnteksten står det egentlig: Tal til hjertet (al-lev). Og det er viktig. Gud må få nå vårt hjerte og dermed hele oss. Det er ikke nok å høre og lære det med forstanden. Gud må få tale til ditt indre, din sjel. Først da fanger du opp evangeliets hemmelighet.

Hva skulle Jesaja tale?

1. Striden er slutt.

a. Før jødene var det utvilsomt fangenskapet i Babel. Etter 70 år skulle de bli fri. De hadde et løfte om frihet. Det hadde profetene sagt. Fangenskapet var straff for synd og ulydighet mot Gud. Men Herren gjør ikke det for alltid. Han tukter i sin nåde, og det betyr at han kommer tilbake med et nytt bud om frihet. Salme 89, 33-34 sier: Min miskunnhet tar jeg ikke fra deg. Det er nådeforkynnelse.

b. Dette peker videre i den profetiske frelseshistorien. Et punktum for striden ble satt på Golgata. Jesus gjorde slutt på all strid om frelsen. Han kjempet i Getsemane-hagen, og svetten ble som blod. Et steinkast fra de andre lå han i bønn og kamp. Disiplene sov og skjønte lite av det som foregikk nettopp da. – Deretter gikk veien om dommerstedet til Golgata kors. Han segnet under byrden på veien, men til siste sekund var det en strid. På korset lød så seiersropet: Fullbragt. Joh. 19, 30. Det var bare ett ord på Jesu språk: kulláh.

c. Likevel strir mange fremdeles. De tror de må arbeide og streve for å bli frelst og bli slik Gud vil ha dem. De glemmer så lett at utenfor Kristus er striden håpløs. Ingen synder kan bryte syndelenkene og bli fri av egen kraft.

Eier du fred med Gud? Så lenge du strever i egen kraft, vil du merke at synden er sterkere enn dine krefter. Du er fange i dine synder og bundet til evig tid. Det er situasjonen.

Da sier evangeliet i Ordet: Striden er endt.

Tro på Jesus, legg deg ved korset. Det skjer det veldige: Jesus setter deg fri og løser deg. Du er FRI. – Da skal profeten forkynne noe mer, grunnen til at striden er slutt.

2. Skylden er betalt.

Det er en god trøst. For den skal ikke betales to ganger.

a. Vår skyld er vår synd. Vi har en ubetalelig gjeld hos Gud. Straffen er døden, den evige i fortapelsen. Mennesket er under Guds dom og vrede på grunn av synden.

b. Guds ord viser oss også til Jesu død. For våre synder er der. Han tok vårt skyldbrev og naglet det til korset, Kol. 2, 14. Senere skal Jesaja skrive at straffen ble lagt på Messias, kap. 53, 5. Det var din og min synderegning som ble betalt med Jesu eget blod.

”Hver dråpe blod forkynner meg: se, her hvor høyt jeg elsker deg!” Og i Åp. 5, 9 står det at Jesus med sitt blod kjøpte oss til Gud fra alle stammer og folk.

Dette er Guds trøst til synderen. Da ser vi at årsaken til vår endeløse strid er vår synd. Og den ble fjernet av Jesus langfredag. ”Det kostet Jesu dyre blod å frelse meg en dag!”

Er du fornøyd med det?

3. Vi har fått dobbelt igjen for alle våre synder.

Det er Guds gave til de frelste. Han tar imot oss og tilgir all vås synd. I tillegg har han gaver til oss. En synder får noe av Gud når han kommer til Jesus. Det skjer noe med oss når vi tar imot ham. Livet får et nytt innhold og et nytt mål. Vi kan synge frimodig: ”Min fremtids dag er lys og lang, den rekker bakom tidens tvang.”

Og denne gave er dobbel:

a. Først får vi tilgivelse for alle synder. De er forlatt og glemt av Gud. Om kort tid vil han skrive noe veldig om dette: ”Jeg, jeg er den som utsletter dine misgjerninger for min skyld, og dine synder kommer jeg ikke i hu.” Kap. 43, 25. Det er store ord til en gudsfornekter og forbryter. Gud er så mektig at han kan utslette alt i vårt liv. Og det gjør han, selv om vi ikke ser det just nå. Og han glemmer alt sammen – selv om du og jeg husker mye med sorg. Og han gjør det på grunn av seg selv. Der var ingen grunn i oss. Men Gud har ordnet det.

Og i kap. 44, 22 kommer noe mer: ”Jeg utsletter dine overtredelser som en tåke og dine synder som en sky.” De er borte. Det er Guds gave til deg.

b. Dernest: Han gir oss et nytt liv. Vi får full oppreisning. Han gjør oss og erklærer oss rettferdige for sitt åsyn. Forbryteren blir frikjent – og i tillegg blir han et Guds barn. Han blir en prins i Guds rike.

Paulus skriver: Så er du ikke lenger trell, men sønn. Gal. 4, 7. Og er du sønn, da er du også arving ved Guds, sier han. Dette er vel litt av det Johannes så inn i da han skrev: ”Av hans fylde har vi alle fått, og det nåde over nåde. Joh. 1, 16. Og Jesaja sier litt senere: ”Jeg vil gi deg skatter som er skjult i mørket,” kap. 45. 3. Rikdommen i Gud er nok for en del skjult for tanke og tro nå. For her er vi skrøpelige, og vi tåler slett ikke så mye.

Men en dag skal det skje som skriver i kap. 40, 5: ”Herrens herlighet skal åpenbares.” Det blir en stor dag. Da ser vi til fulle at vi fikk mer enn nok hele veien i livet. – Og i Guds ord kan du lese og se litt mer allerede nå. Amen.

Jes 40, 10-11

Jes. 40, 10-11.

Denne teksten talar om at Gud vil koma til folket. Menneska kan aldri røma bort frå Gud. I Salme 139, 5 er det sagt slik: På alle kantar er du kring meg. Han vil innhenta oss før eller seinare, for som skapar og Herre har han rett på oss. Og dette stiller oss til ansvar.

Mange ser ut til å ikkje bry seg. Dei har liksom avskrive han. Men Gud lever likevel. Og han kjem til oss på to måtar.

A. Han kjem med velde, v. 10.

Det viser at Gud er mektig, han er i stand til alt. Det ser nok ikkje slik ut i dag. Det ser nokre gonger ut som om Gud er død, som ein engelsk biskop sa for mange år sida. Eller at han kanskje har gitt opp.

Det vonde herskar mange stader nå. Kva meiner Gud med det? Mange av oss truande lir og tenkjer: Korleis skal det gå med folket? Det er lite vekking og mange ser ut til å vera sløve. Verda turer fram på sin måte uanfekta. Og skulen har langt frå den kristne basis den ein gong var bygt opp på. Djevelen er på offensiven.

Har kristendommen nokon sjanse? DET må fylla oss med naud.

Slik var det for profeten. Han såg folket profetisk i fangenskapet i Babel. Han visste me ville tvila og vera freista til å gi opp. Då sa han: Sjå, Herren kjem. Det er og vår von. Det er ein lovnad me må halda fast på. – Han kjem med velde og makt, og det tyder:

1. Han kan gjera folket sitt fri. Gud er med sine. Og det skjer i rett tid og på hans måte.Det har alltid vore slik, sjølv om me ikkje skjøna alt han gjorde. Det ser me t.d då Jesus vekte opp Lasarus, Joh. 11, 40. Der sa Jesus til Marta: Sa eg deg ikkje at dersom du trur, skal du sjå Guds herlegdom. Og Moses skriv i Salme 90, 4: Tusen år er som dagen i går for Gud. Men det er ikkje lett å tenkja slik for oss alltid. Me har det ofte travelt og vil sjå utfriinga straks. Jødane måtte vera 70 år i babel før fridomen kom. Det tålmodet må me og læra.

For oss gjeld det i alle slags trengsler. Gud er med oss og vil fria oss ut. Til så lenge må me seia som Moses: Ein bustad er den eldgamle Gud. 5. Mos. 33, 27. Ta din tilflukt der og du er trygg.

2. Gud kjem og med dom. Det gjeld både verda og Satan. Guds rike skal sigra til sist. Domen vil koma – den kjem og i Guds time. Lat oss berre rekna med Domedag, kjære folk. Det er Guds tale og ikkje vår. Op. 20, 11ff.

B. Dinest kjem han som hyrding. V. 11.

Det viser oss korleis han er med sitt folk. Biletet er kjent både i GT og NT. Og Israels folk skjøna det godt når nokon tala om hyrdingen. Det viser at Gud tek seg av oss slik hyrden hjelper sauene.

Frå GT er Salme 23 godt kjent for folket. Der skriv David at Herren er hans hyrding. Han set altså si lit til Gud. Og Jesus seier i Joh. 10, 11: Eg er den gode hyrde. Det er han som kjem til oss. Han er vår von og vår redning. – Kva skal hyrden gjera?

1. Han skal gjeta sauene. Han vaktar dei mot villdyra, ulven og reven og løva og mot røvarar. Djevelen er aktiv mot Guds folk. 1. Pet. 5, 8 seier: Han går ikring som ei brølande løve. Han lokkara oss kristne til synd, til å verta sløve og likegyldige i gudslivet vårt og enda som ein lunka og fråfallen.

Skal me bli berga i ei slik stund, må me halda oss når til Gud. Slik seier Ordet. Jak. 4, 8. Det er ikkje ei lovisk haldning om noko eg må gjera. Det er ei åndeleg lov i Guds rike. Hvis du ikkje vil frysa ute ein vinterdag, må du ta på deg mykje klede. Det er berre slik. – Noko av det same gjeld om me skal verta brukt av Gud til å vinna sjeler. Den sløve og kalde kristne kan lite brukast av Gud. Han treng varme sjeler i misjon og arbeid i Guds rike.

2. Han skal bera dei i armen. Dei veike og dei små treng ein ekstra sterk arm om segt. Og er me ikkje alle det? Jesu vil ha barna – han velsigna dei. Mange er ute etter barna i dag, for dei er framtida. Er kristne heimar vakne for det nå? Fortel du dei om Jesus og leier dei inn til han?

Ve over dei som forfører ein av desse små, sa Jesus ein dag. Eg trur det er mange slike forførarar nå. Nokre tek politiske grep som gjer at dei mest aldri får høyra om Frelsaren. Korleis kan dei velja rett når dei ikkje kjenner anna enn TV og banning på gata og anna verdslegdom? Her har djevelen gjort eit grundig arbeid. Guds folk må ta dette arbeidet frå han! For Gud elskar dei små.

3. Han vil bera oss. Alle kan bli trøytte i livet. Og somme dagar og tider er verre enn andre i så måte. Og det er ikkje synd å bli trøytt. Det fortel at me arbeidar og strevar for våre. Ein ting er at me gjerne må sjå etter om me gjer noko unaudsynleg, som ein like godt kunne lata liggja til ein annan gong.

Men når trøytleiken er uunngåeleg kan me gå til hyrden. Han vil bera oss, står det. Luk. 15, 5. Og dei som ventar på han, får ny kraft. Det er ei god sanning at Jesus tek seg av den skrøpelegte og elendige. Lat oss takka for det.

4. Han skal leia lamsauene. Han fører dei på rett veg når me berre let han sleppa til og let oss leia. Då går han med oss heilt til porten der me kjem inn til slutt i himmelen.

5. Hyrden set livet til for sine. Joh. 10. 15. Det tyder at han gjer alt for å berga sine. Ikkje noko offer er for stort då. Det viste han på krossen. Då døydde han for oss, og tok bort skuldbrevet. Har du teke imot han?

Jes 40, 28-31

Jes. 40, 28-31. Den trøytte får kraft.

Desse orda er tala til truande. Det er gode ord for dei som treng det særskilt, i tunge motgangstider. Men ordet i v. 28 høver nok på mange som slit: Veit du det ikkje, og har du ikkje høyrt det? Sorg og motgang vert som eit stengsel for det Gud har sagt. Det dreg eit teppe over Guds ord og lovnader.

Profeten får vera ei røyst frå himmelen som minner folket i trengsel om dette. Gud er ein evig Gud, skaparguden som har all makt i si hand. Her får han ein mektig attest: Han blir ikkje trøytt – det motsette av vår oppleving. Men av di han er skapargud, veit han alt om oss og kjenner våre svake sider. Det er difor han kan hjelpa.

Nå seier profeten med sigerstone og triumf: Han kan hjelpa deg!

Me kan bli trøytte og slitne, det er menneskeleg. Me er nokre gonger trøytte av oss sjølve – og av andre menneske. Det slit på oss, og me slit på oss sjølve. Me kan verta slitna i arbeidet for Gud og føla at alt går imot.

Grunnane kan vera mange. Synda i alle former gjer noko med oss. Ulydnad mot Gud er ikkje lett i lengda. Og vanleg arbeid kan slita så mykje at det ikkje vert overskot eller resursar til åndeleg stille og tid for Gud. Ja, til og med lediggang er av det vonde ved at den skaper livslede med tankar om at livet ikkje er verd å leva. Dårleg økonomi gjer det same.

Då er vegen kort til dødstanken og fortviling. Profeten Elia hadde det slik ein gong, 1. Kong. 19, 4. – Då er det viktig å gå rett veg, og ikkje gjera noko i hast. Det ber ofte galt av stad.

Då seier Guds ord her: Dei som ventar på Herren…. Der ligg løysinga. For då set du di lit til Gud og går ikkje utanom han. Å venta lenge kan vera vanskeleg, det krev tålmod. Det er likevel Guds veg. Der vil han ofte læra oss noko som me elles ikkje kunne læra og skjøna.

Og dei får ny kraft! Du opplever at Gud er med deg – på ein måte som aldri har visst før. For Gud kjem alltid med hjelp i sin time. Og det er alltid rett tid.

Dei lyfter vingene, står det. Gud syner deg sin himmel og sin krans, og at du har ein plass der. Du får tilgjeving for alle synder, og mot til å halda fram på vegen. Og krafta i det motet er at Han sjølv er med kvar stund og time. Du er aldri åleine på vegen. Det ligg kraft gøymt i det ordet. Gud signe deg som slit, til å kasta børda av på Jesus, som ordet gjev oss løyve til. 1. Pet. 5, 7 og Salme 55, 23.

Jes 41

Jes 42, 1-9

Jes. 42, 1-9.

Dette er den første Herrens-tjener-sang i Jesajaboken. De andre står i kap. 49, 50 og 52-53. Blant evangeliske bibeltroende kristne er det vanlig å se på disse ”sangene” som profetier om Messias, oppfylt i Jesus Kristus.

Historisk er det situasjonen i et framtidig fangenskap det handler om. Da ville folket komme i trengsel på mange vis, og de behøvde trøst, jfr. Kap. 40.1f. De behøvde et håp og løfte om befrielse.

Men et menneske trenger noe mer enn utfrielse fra et jordisk fangenskap. Vi trenger hjelp i vårt sjelsliv, og det er hovedoppgaven til Herrens tjener. Han skulle komme direkte fra Gud, som vil støtte og salve ham til tjenesten, v. 1. Og Mat. 12, 17-18 sier at det ble oppfylt i Jesus. Her siterer Jesus Jes. 42.

Der ser vi altså at ordet her er sagt om Jesus. Han er Guds utvalgte tjener. Og her ser vi litt av hans oppgaver på jord, jfr. Kap. 61. Flere ting er nevnt som vi skal stanse kort for.

1. Han skal føre retten ut til hedningene.

Det er mye urett på jord. Det ser vi bl. a. i Rom. 1, 29: Mennesket er fullt av all urettferdighet. Og det er på grunn av syndefallet. Etter den dag kjenner ikke mennesket Guds lov og vilje. Guds rike er ukjent og fremmed for folk. Vi er jordiske og opptatt av dette livet. Nå vil Gud løfte oss opp mot den himmelske verden.

Retten – det er evangeliet. Jesus skal opprette sitt rike. Det er ikke politisk eller økonomisk og av denne verden. Han vil bo hos oss, i synderhjerter. Og det kan bare skje ved syndenes forlatelse. Da stiger Gud inn med all sin nåde og gave.

Det er i grunnen ydmykende. Vi kan ikke få det til selv. Alt må være gave og nåde og skje ved troen.

Men evangeliet gjelder alle folk, det skal ut til hedningene. Det er de som ikke har hørt noe om dette før og som ikke kjenner den levende sanne Gud.

Men de venter på ham. De er ikke klar over at de venter på det kristne budskapet. Til det er de for bundet i synden. Men i hvert menneskehjerte er der en lengsel etter noe mer enn dette livet. Og de tilber egentlig den ukjente gud, Apg. 17, 23. Også i de fjerne kyster, v. 4, er det slik. Derfor må evangeliet ut til alle land og folk, som misjonsbefalingen sier. Mat. 28. 18-20.

2. Han skal ikke skrike

Det gjør hedningene og roper til sine guder for å få svar. Han skal heller ikke rope for å skaffe seg autoritet og få tilhørere. Han prøver ikke å bli populær ved å være offentlig.

Og Jesus sier: Lær av meg, for jeg er ydmyk og saktmodig av hjerte. Mat. 11, 29. Han er ikke lik en seierherre som kom hjem fra krigen. Han lot rope ut for folket at han hadde vunnet over fienden.

Hans måte å være på er egentlig det motsatte av alt jordisk og menneskelig. Jesus er så helt annerledes enn alle andre. Han er Gud og fylt av Guds egen Ånd, v. 1 her og kap. 11. Da behøver han ikke menneskelige virkemidler for å få fram budskapet. Det guddommelige budskapet bæres fram på en guddommelig måte.

3. Han skal åpne blinde øyne, v. 7.

Her er det ikke tale om legemlige øyne. Jesus gjorde nok det også. Men det er ikke det vesentlige. Han skal åpne våre åndelige øyne. Til alle tider har folk vært blinde for Guds sak. Mange ser bare moro og penger og ære og makt. Det er ingredienser i det verdslige livet. Som grevlinger blir folket blinde i den jordiske verden.

Mange ser ikke sjelens verdi. De forstår ikke at evigheten betyr alt og forsøker å si til seg selv og andre at døden er slutten. Og de ser slett ikke Guds kjærlighet.

Derfor går mange lei av livet. De ser ingen menig ni å leve livet. Det kan være økonomiske årsaker eller andre menneskelige forhold. Noen velger det mest drastigste: å ta sitt eget liv.

Jesus kan gi de blinde et nytt åndelig syn. Da begynner de å synge som salmedikteren: ”Når Jesus kommer, kjært at sige, det blir et ganske annet liv.” For da får du også et syn av himmelen. Og det overgår alt annet.

4. Han skal føre fanger ut av fengslet, v. 7.

Også dette må være åndelig å forstå, slik det er i kap. 61. Det er ikke politisk revolusjon eller en ny økonomisk verdensordning her.

Nei, Jesus sa: Hver den som gjør synd er syndens trell. Joh. 8, 34. Synden binder mennesket, og det kan aldri løse seg selv. Det verdslige mennesket er bundet het til dommen kommer. Og det i seg selv er et dypt mørke.

Her vil Jesus så gjerne løse folket. Han vil føre deg ut. Han vil ikke du skal leve og dø der. Får da Sønnen frigjort dere, blir dere virkelig fri, sa han. Joh. 8, 36. Og til frihet har Kristus frigjort oss, skriver Paulus, Gal. 5, 1.

Jesus løser oss fra dommen, syndens makt i livet og syndeskylden.

En synder blir et Guds barn, ved troen på Jesus. Bare han vil slippe til iblant oss!

5. Han vil ikke knuse det knekkede rør, v. 3.

Her er vi inne på hvordan Jesus behandler menneskene. Og her viser han hvordan vi egentlig er når vi står alene. Da er vi mislykket. Da ramler alt sammen for oss, alle håp og drømmer forsvinner som dogg for sol. Du føler deg ribba for alt og kan ingen ting. Også ditt kristenliv og tjeneste for Gud følest avmektig.

Hvordan møter Jesus oss da? Han vil ikke knuse oss – det hadde vært lett for ham. Og han vil ikke slukke det vesle lyset du alt har. Jesus Kristus er kommet for å helbrede deg og hjelpe deg.

Men veiken må renses for at lyset skal lyse bedre. Noe må klippes av. Er det kanskje blitt for mye av deg selv?

Nå forkynner jeg nye ting, sier han i v. 19. Og i kap. 43, 19: Se, jeg skaper noe nytt. Det vil han gjerne gjøre allerede her på jorden. Men endelig i Guds himmel skal det bli fullstendig sant: Jeg gjør alle ting nye. Åp. 21, 5. Jesus kan virkelig gi livet ditt et nytt innhold.

Her er han som kan løse hver syndebunden trell,

Her er han som kan øse trøst i hver bange sjel.